Hvordan behandler man karies / hull?
Når karies utvikler seg slik at det når tannbenet (dentinet), vil tannlegen ofte måtte bore for å fjerne det syke tannvevet og deretter legge en fylling. Avhengig av kariesangrepets omfang og pasientens risiko for å utvikle flere hull, kan tannlegen i enkelte tilfeller velge å ikke bore. Moderne tannbehandling gir flere alternativer når det gjelder tannfargede fyllinger, slik at både funksjon og estetikk ivaretas på best mulig måte.
Ulike typer fyllingsmaterialer:
Plastfylling
Plastfyllinger er tannfargede fyllinger som i dag er det mest brukte fyllingsmaterialet hos tannleger. Dette materialet har svært gode egenskaper, og kan derfor benyttes både på fortenner og jeksler, selv ved mer omfattende kariesangrep. Fyllingen limes til tannen og formes slik at den ser naturlig ut. Deretter herdes den med lys fra en spesiell lampe. En av fordelene med plastfyllinger er at man kan bruke tannen umiddelbart etter behandlingen, noe som gir en rask og effektiv løsning for pasienten.
Glassionomercement
Glassionomercement er også tannfarget, men er ikke like slitesterkt som plastfyllinger. Dette materialet brukes ofte til fyllinger i melketenner, eller i områder der belastningen på tannen er lavere, for eksempel langs tannkjøttranden eller på rotoverflater. Selv om det ikke er like robust som plast, kan man likevel benytte tannen rett etter at fyllingen er lagt.
Porselensinnlegg eller onlay
Porselensinnlegg og onlay er en mer avansert type fylling som kan lages i en tannfarge som er nesten identisk med pasientens naturlige tenner. Tannlegen tar først et avtrykk av tannen, og basert på dette avtrykket fremstilles innlegget eller onlayet, som deretter limes fast til tannen. Forskjellen mellom et onlay og et innlegg er at onlayet dekker en større del av tannen, noe som gjør det egnet for tenner med større skader. Porselen har høy holdbarhet og er svært slitesterkt, men på grunn av den omfattende fremstillingsprosessen, er det en dyrere behandling sammenlignet med andre fyllinger.